Miljøriktig luktfjerning

TEKNOLOGI

 

UV-C Stråling

Det er ikke noen ny oppdagelse at sollyset hindrer utbredelsen av bakterier. I 1877 oppdaget de engelske forskerne Downes & Blount (Downes, A., Blount T.P.: Researchers on the effect of sunlight upon bacteria and other organisms, London: Proc. Royal Society, 1877), at formeringen av mikroorganismer stanset, når disse ble utsatt for sollys. På daværende tidspunkt var man ikke i stand til å forklare denne prosessen. Senere forskning har vist at ovennevnte effekt skyldes den usynlige del av solens stråling under 320nm, som vi i dag kaller ultraviolet lys (UV).

Først da denne kunnskap forelå, var det mulig å utvikle kunstige strålingskilder til fremstilling av bakteriedrepende stråling. Forskning i mikroorganismers adferd overfor denne type stråling har ført til utvikling av nye desinfeksjonsmuligheter av såvel den luftbårne bakterieforurensing som bakterieforurensingen fra overflater på fast materiale. Desinfeksjon – uten bruk av kjemiske desinfeksjonsmidler eller ved anvendelse av høye temperaturer – kan i dag la seg gjøre, bl.a. ved hjelp av Jimcos’ teknologi, på en rekke områder hvor dette tidligere ikke var mulig.

Desinfeksjon med UV-C stråler er dermed i dag ikke bare en verdifull virkemåte, men faktisk et nødvendig supplement til øvrige måter å desinfisere på.

 
 

Ultrafiolett stråling og dens forskjellige virkninger

Ultrafiolett stråling (/kortbølget UV) er en av de mange strålingsområder, som alle hører til den samme kategori innenfor elektromagnetsik bølgestråling: Røntgenstråling, lys, radio- og fjernsynsbølger, vekslestrøm m.m. Forskjellen mellom strålingstypene bestemmes ene og alene av bølgelengdene. 

De korteste bølgelengdene finnes ved kosmisk stråling og røtgenstråler. Kun et meget lite område utgjøres av den optiske strålingen, herunder den ultrafiolette strålingen; synlig stråling og infrarød stråling fortsetter bølgespekteret i det langbølgede området.

Til den praktiske anvendelse er UV-spekteret oppdelt i tre områder:

UV-A, langbølge, 315-400nm

UV-B, mellombølge, 280-315 nm

UV-C, kortbølge, <100-280 nm

Stråling fra UV-A gruppen er også:

Innhold i den solstrålingen som forekommer på jordas overflate. Denne bevirker forskjellige fotokjemiske processer, den har en merkbar pigmenterende og praktisk talt ingen eryterm virkning

Stråler fra UV-B gruppen viser:

En både pigmenterende og ertterm virkning. De danner også previtamin D. Hovedsakelig anvendes denne stråling til terapautiske formål.

Kortbølget UV-C stråling:

Har en sterk kimdrepende effekt og forårsaker derfor eryterm og konjuktivitis. Denne stråling kan oppnås kunstig når kviksølvlavtrykk i UV-C lamper utlades. Stråling med bølgelengder under 200 nm danner ozon. 

 

Ozonproduksjon

Ultrafiolette stråler med bølgelengder 100-200 nm danner ozon (O3) av luften. Ozon har en sterk oxiderende virkning og en stikkende lukt. I høye konsentrasjoner er den skadelig for den menneskelige organisme og er derfor som alle andre skadelige gassarter underlagt en grenseverdi på 0,1 ppm - tilsvarende 0,22 mg O3/m3 luft.

 

Konjunktivitis

Øyets levende celler er ikke beskyttet av hornhud som andre deler av kroppen. Derfor forårsaker allerede en mindre dose UV-253,7 nm som rammer øyet, en sterk betennelse i bindevevet. Denne øyebetennelsen-komjunktivitis- er smertefull men leges relativt hurtig og er ikke så farlig som det kan se ut. Jo kortere bølgelengdene er, desto mindre dose av UV-C forårsaker konjunktivitis.

Tilstrekkelig beskyttelse er en brille med glass med vanlig vindusglass men bedre beskyttelse oppnås dog med spesialglass. Oppmerksomheten skal legges på at beskyttelse på siden av øynene er ubetinget nødvendig.

 

Erythem

Erythem er benevnelsen på hudens rødme som framkalles gjennom en bestråling med ultrafiolett lys. En fotokjemisk reaksjon forårsaker en oppsvulming av hudens celler, som etterhvert blir røde. Små blærer kan deretter dannes og etter noen dager skaller det døde hudlaget av. Populært kalles dette solbrenthet. Den spektrale avhengighet for erythem viser to maksima, èn ved 297 nm og èn ved 254 nm. Det siste maksimum stemmer overens med Hg-lavtrykksresonanslinjen.

Downes&Blount oppdaget at mikroorganismer ikke formerte seg videre når de ble utsatt for sollys tilstrekkelig lenge. Senere vitenskaplige undersøkelser har påvist at den maksimale effekt opptrer ved stråling på 250-270 nm. Den egentlige årsak er stadig omdiskutert, men det antas at en art fotokjemisk prosess gjør seg gjeldende hvor en substans i bakterien absorberer den kortbølgede UV-strålingen. Denne oppdagelsen av den kortbølgede UV-strålingen medfører at en kjemisk forsandringsprosess påbegynnes i bakterien. Sammenligner en således de forskjellige absorbsjonskurver for forskjellige celleoppbyggende stoffer, fremstår den største likheten med absorbsjonskurven for thymonukleinsyre, hvorfra kromosonene oppbygges. Ved UV-C stråling endrer dette stoffet seg slik at det ikke lengre skjer en celledeling/formering. For encellede organismer som f.eks. bakterier er dette drepende, men andre mikroorganismer utviser andre typer motstandsdyktighet overfor den kortbølgede UV-C strålingen.

 

Kontakt

B.GRYTVIK PRODUKTER EPF

E-post: bjornar@grytvik.net

Fillingsnes

7263 Hamarvik

Tlf.: 40546361

Søkested

Nyheter

24.10.2013 20:41

Spørsmål og forslag

Ønsker du å stille oss spørsmål angående informasjonen på denne nettsiden eller om våre tjenester?...

Avstemning

© 2013 Alle rettigheter reservert.

Lag din egen hjemmeside gratisWebnode